Samisk trolldom

Samenes evne til å drive med trolldom fikk en egen plass i norsk trolldomsforfølgelse. Kong Christian IV av Danmark hadde spesielt fokus på dette og på Finnmark som et sted hvor trolldom fant sted. Han mente at samene og finnene hadde et naturlig anlegg for å drive med trolldom, og at de derfor måtte være spesielt bevisst på disse gruppene. Dette ble også skrevet om i datidens historiebøker, hvor samene ble framstilt som hedenske, og deres bruk av værmagi og ganding ble løftet fram.[1]

En annen som skriver om samenes trolldomsevner er presten og dikteren Petter Dass. I sitt mest kjente verk, Nordlands Trompet, skriver han om menneskene i nord, og der fikk også samene sin plass. Han skriver om samenes hedenskap og trolldomsdyktighet, og at de har evner til blant annet å påvirke vær og vind. Dass skriver om hvordan man kunne kjøpe vind av samene for å hjelpe et seilskip. Samene kunne da visstnok skape vind ved å knyte tre knuter på et lommetørkle, for så å knyte opp knutene igjen for å få vind.[2]

Trolldom var for øvrig en kvinneforbrytelse. Majoriteten av de som ble dømt for magi var kvinner i Norge. Samene ble et unntak i dette mønsteret. Av den samiske andelen var det 16 menn som ble dømt og kun åtte kvinner. Dette kan ha vært forårsaket av hvordan samiske menn ble omtalt i litteraturen. Samene ble sagt å ha en iboende magisk kraft, og det var spesielt samiske menn dette dreide seg om.[3] En annen måte den samiske magien skiller seg ut fra de ordinære heksebeskyldningene er at den samiske er individuelt praktisert. Ordinært utviklet trolldomsanklager seg gjerne til kjedeprosesser hvor flere hekser ble dømt for å samarbeide. Dette skjedde sjeldent i de samiske sakene.[4]

Runebommen til Anders Poulsen, tiltalt for trolldom i 1692

Som tidligere nevnt ble værmagi og ganding spesielt løftet fram i samisk trolldomskunst.  Ganding er en samisk form for skademagi. I noen saker blir ganden beskrevet som å være på størrelse med en mus eller et insekt, og hadde altså en fysisk manifestasjon.[5] Den ble sendt mot noen med intensjonen om å forårsake ulykke. I 2021 kom TV-serien «Forbannelsen» ut på NRK, hvor man kan se en episode som handler om en bygd som visstnok ble gandet på 1950-tallet. Dette forteller oss at denne troen til en viss grad fortsatt er levende. Om dette er en reell tro folk i området har eller om det kun er en vandrehistorie er selvsagt vanskelig å si for utenforstående, men det er uten tvil interessant at det finnes historier om dette som lever den dag i dag.


Kilder:

Hagen, Rune Blix. Hekser: fra forfølgelse til fortryllelse. Oslo: Humanist Forlag, 2003.

Store norske leksikon. "Anders Poulsen". Siv Ellen Kraft. 23.03.2026. https://snl.no/Anders_Paulsen (Bilde)

Willumsen, Liv Helene. Dømt til ild og bål: trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark. Stamsund: Orkana Akademisk, 2013.


[1] Liv Helene Willumsen, Dømt til ild og bål: trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark (Stamsund: Orkana Akademisk, 2013), 280-282.

[2] Rune Blix Hagen, Hekser: fra forfølgelse til fortryllelse (Oslo: Humanist Forlag, 2003), 205-207.

[3] Willumsen, Dømt til ild og bål, 282.

[4] Hagen, Hekser, 257-259.

[5] Hagen, Hekser, 263.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vannprøven

Bilde
En av de mest kjente praksisene fra hekseprosessene, hvis vi ser bort fra henrettelse ved ild og bål, er kanskje vannprøven. Vi har vel alle hørt om denne praksisen som gikk ut på at den mistenkte ble kastet på havet. Dersom hun sank var hun uskyldig, men dersom hun fløt så var hun en heks. Denne brutale testen har omtrent blitt et symbol på hekseprosessenes brutalitet. Dersom du er «skyldig» blir du brent, dersom du er uskyldig så drukner du. Logikken bak prøven var som alt annet bundet i religion. Vannet ble sett på som hellig, i likhet med dåpsvann, så tanken var derfor at det ville avstøte demonisk innflytelse. [1] Tresnitt fra 1500-tallet av vannprøven Til tross for at vannprøven i dag er allment kjent var den ikke så utbredt som man skulle ha trodd. Faktisk var prøven svært kontroversiell, og vet et sentralt kirkemøte i 1215, Det fjerde Laterankonsilet, ble prøven til og med forbudt. I Norge foregikk vannprøven svært lite for øvrig, men det var en utbredt praksis i Finnmark. Det ...
Les mer

Heksejakt som fag

Bilde
Opp igjennom middelalderen og tidlig moderne tid ble læren om heksekunst et intellektuelt fagfelt blant kirkens lærde. I tidlig kristendom var demonlære et tema blant kirkens menn, og denne utviklet seg til læren om menneskene som kontaktet Satan og demoner for å bedrive trolldom. Fremveksten av denne hekselæren er en avgjørende del av hvordan hekseprosessene vokste frem. [1] En av de fremste innen hekselære var juristen og filosofen Jean Bodin. Han utga boka  De la demonomanie des sorciers  i 1580 .  Boka inneholder både skildringer av hva trolldom er og hvordan det skal rettsforfølges og straffes. Pakten mellom heksene og Satan er spesielt viktig i Bodins skildring av hva trolldom innebærer. Blant annet skriver han om hvordan heksa gjerne ble merket av Djevelen for å besegle avtalen. Heksemerket ble viktig i bevisførselen under hekseprosessene. [1] Både tortur og dødsstraff blir anbefalt i heksejakten. Bodin mente at tortur var et effektivt middel i avhørene av heksene,...
Les mer