Trolldom i Nord

En av de mest kjente praksisene fra hekseprosessene, hvis vi ser bort fra henrettelse ved ild og bål, er kanskje vannprøven. Vi har vel alle hørt om denne praksisen som gikk ut på at den mistenkte ble kastet på havet. Dersom hun sank var hun uskyldig, men dersom hun fløt så var hun en heks. Denne brutale testen har omtrent blitt et symbol på hekseprosessenes brutalitet. Dersom du er «skyldig» blir du brent, dersom du er uskyldig så drukner du. Logikken bak prøven var som alt annet bundet i religion. Vannet ble sett på som hellig, i likhet med dåpsvann, så tanken var derfor at det ville avstøte demonisk innflytelse. [1] Tresnitt fra 1500-tallet av vannprøven Til tross for at vannprøven i dag er allment kjent var den ikke så utbredt som man skulle ha trodd. Faktisk var prøven svært kontroversiell, og vet et sentralt kirkemøte i 1215, Det fjerde Laterankonsilet, ble prøven til og med forbudt. I Norge foregikk vannprøven svært lite for øvrig, men det var en utbredt praksis i Finnmark. Det ...

Finnmark var voldsomt overrepresentert i de norske hekseprosessene. Faktisk var de blant de verste i hele Europa, når man ser på hyppigheten i forhold til innbyggertallet i 1600-tallets Finnmark. Det var en utbredt påstand at ondskap kom fra nord, som også hadde hold fra bibelen. Jeremia 1:4 sier følgende: «Da sa Herren til meg: Fra nord skal ulykken heller ut over alle som bor i landet.» Dette ga kirkens menn et alibi for dette budskapet mot nord. Blant annet ble det sagt at luftdjevlene i nord var særlig farlige og at de kunne skape kraftige virvelvinder. [1] Heksefjellet Domen i Vardø En av de lærde innenfor temaet som hadde sitt å si om trolldommen i nord var den franske juristen og politiske filosofen Jean Bodin (1530-1596). I tillegg til å regnes som en av renessansens viktigste tenkere når det kom til moderne vitenskap var han også en markant skikkelse innenfor heksejakt på denne tiden. Han skrev en lærebok i hekseforfølgelse som hadde stor betydning for trolldomssaker i hele Eu...

Opp igjennom middelalderen og tidlig moderne tid ble læren om heksekunst et intellektuelt fagfelt blant kirkens lærde. I tidlig kristendom var demonlære et tema blant kirkens menn, og denne utviklet seg til læren om menneskene som kontaktet Satan og demoner for å bedrive trolldom. Fremveksten av denne hekselæren er en avgjørende del av hvordan hekseprosessene vokste frem. [1] En av de fremste innen hekselære var juristen og filosofen Jean Bodin. Han utga boka  De la demonomanie des sorciers  i 1580 .  Boka inneholder både skildringer av hva trolldom er og hvordan det skal rettsforfølges og straffes. Pakten mellom heksene og Satan er spesielt viktig i Bodins skildring av hva trolldom innebærer. Blant annet skriver han om hvordan heksa gjerne ble merket av Djevelen for å besegle avtalen. Heksemerket ble viktig i bevisførselen under hekseprosessene. [1] Både tortur og dødsstraff blir anbefalt i heksejakten. Bodin mente at tortur var et effektivt middel i avhørene av heksene,...

Trolldom og hekseri var en svært alvorlig forbrytelse i det tidlig moderne Europa. Tiltalen for å bedrive med trolldom innebar som regel fire hovedelementer: djevelpakt, skademagi, hemmelige samlinger og luftferd. [1]  Under trolldomsprosessene var omtrent 80 % av de rettsforfulgte kvinner. Dette er den eneste forbrytelsen i historien kvinner dominerer i, da menn ellers har stått for over 90 % av forbrytelser i europeisk historie. [2]  Dette henger antakelig sammen med den tids kvinnesyn, som kort kan oppsummeres ved å si at kvinner ble sett på som svake og mindreverdige, noe som gjorde de til et lett bytte for påvirkning av djevelen. [3]  Et unntak for hekseprosessenes kvinnedominans finner vi i Vest-Finnmark, hvor det faktisk var flere menn enn kvinner som ble dømt for trolldom. Dette henger sammen med den samiske befolkningen i dette området, og i disse områdene var menn mer utsatt. Generelt var store deler av de norske hekseprosessene i Finnmark. Rundt 17 % av de nors...